Forskjell på valgene i USA og Norge

Den største forskjellen er at Norge har monarki, mens USA har demokrati. Dermed er det ikke mulig for nordmenn å velge hvem som skal sitte ved tronen. USA har sin president som styrer hele landet, og hvert 4. år velger mann ny president.

Jeg skal forklare den største forskjellen på valgene som blir gjort i USA og Norge.

Når amerikas innbyggere skal stemme ved valget, går de gjennom en lang prosess, fra en kandidat for hvert parti skal velges og til han kan stille i det endelige valget for å bli president. Folket stemmer på hvem de vil ha fra hvert parti til å stille som presidentkandidat (Eks: Barack Obama slo Hillary Clinton som var hans største motstander i nominasjonsvalget, mens McCain slo Mike Huckabee) Deretter starter den virkelige kampen mot det hvite hus. Her reiser kandidatene landet over og holder taler, hilser på mennene, klemmer kvinnene og kysser barna. Alt dette til flere millioner kroner. Valget foregår slik at hver delstat stemmer fram presidenten og ikke folket direkte. Hver stemme fra folket når til valgmenn, og hver stat har et visst antall valgmenn pr innbygger.

I alt er det 538 valgmenn, og for å kunne erklære seg som president må man nå 270 av disse først. Den som gjør det er USA's neste president.

I Norge derimot velger hvert parti en leder, og som ved valg vil stå som statsministerkandidat. Her er det ikke store valg som må avklares i forkant, og kun ett valg hvert 4. år skal gjøres. Valgkampen starter gjerne en god stund før valget, og valgløfter blir sagt og flørting med folket blir gjort. Valgflesk finnes det masser av, og ved valget stemmer folket på hvilken person og hvilket parti de ønsker skal sitte med makten. Norge har 19 fylker som gir 19 valgkretser. Man stemmer også på hvem man vil skal representeres på stortinget.

Hvert parti får mandater (I Norge, som i Sverige og Danmark, brukes en modifisert utgave av St. Laguës metoden, der det første delingstallet er 1,4. For å fordele representantene i hvert fylke deler man dermed først antall stemmer på hvert parti med 1,4, deretter på 3, 5, 7, 9, 11, osv. De største tallene gir et mandat) på stortinget etter hvor mange prosent av folket som har stemt på partiet. Om partiet vil ha en mandat på stortinget, må man over sperregrensen på 4, %.
Det partiet som får flest stemmer på valget, får sin leder som statsminister.


Alt oppstyret rundt valget i USA i Norge er for meg uforståelig. At dette får så stor mediaoppmerksomhet i norsk presse synes jeg er rart, men så har ikke jeg noe interesse av politikk. At vi skal gjøre et valg på skolen får å se hvem som vinner hos oss er bortkastet, da det ikke har noen innflytelse i det hele tatt.